Etter bombingen av Namsos var de som drev forretninger i byen nødt til å se seg om etter nye lokaler fram til nye bygg ble bygd. Bildet er fra firma B. Røthe i Reiersen-gården. Fra venstre Harald Røthe, Einar Kalkvik, Åse Skage, Reidar Hammer, Arvid Rønning og Else Grongstad.

En kjøpmannshistorie

Hvordan er det mulig å drive butikk sammenhengende i 125 år?

Året er 1891. Hammerfest har som den første byen i Nord-Europa fått elektriske gatelys, i Christiania åpnes Nationaltheatret, Michelin tar patent på sykkeldekk – og i England scorer John Heath på verdens første straffespark i fotball. Wolverhampton vinner 5-0 over Accringston.

Bernt Røthe (1854-1940)
Bernt Røthe (1854-1940)

Sparbyggen Bernt Røthe er tilbake i gamlelandet etter å ha fristet lykken i Amerika. 37-åringen etablerer seg i Namsos; en liten sagbruksby som har stablet seg på beina etter en bybrann noen år tidligere. Han ser muligheten til å starte opp en landhandel, og etablerer seg i Arnesen-gården i Kirkegata.

Befolkningsgrunnlaget for butikkdrift er ikke all verden. Ikke kjøpekraften heller. Noen lokale fiskere og bønder sørger likevel for litt rullering i butikkhyllene – gjennom å bytte til seg varer.

Fugl Fønix

Etter hvert klarer Røthe likevel å spare nok til å kjøpe sin egen bygård. For den nette sum av 7.500 kroner etablerer han seg med butikk i eget bygg et kvartal lenger ned i byen, og 25. september 1896 åpner B. Røthe kolonialforretning på samme sted som i dag – i det som da het Bjerkhoelgården. Nå har handelsmannen endelig fått solid fotfeste, og sammen med kona Hanna ser han lyst på framtida.

Noen måneder senere, nærmere bestemt 30. mai 1897, legger nok en bybrann store deler av sentrum i ruiner. Alt Bernt Røthe har bygd opp; butikklokaler, varelager, kjøpmannsdisk – rubbel og bit – blir flammenes rov. I løpet av noen timer er familiens livsgrunnlag lagt i aske.

Fra torget i Namsos, cirka ved århundreskiftet. Røthes landhandel holdt til i bygården til høyre på bildet.
Fra torget i Namsos, cirka ved århundreskiftet. Røthes landhandel holdt til i bygården til høyre på bildet.

Kjøpmannen, som nå er blitt 43 år gammel, kunne valgt å pakke familie og resterende eiendeler og reise vekk; kanskje starte et nytt liv et annet sted – på Sparbu, kanskje i Amerika.

I stedet velger han å bli. Bernt Røthe lar seg ikke knekke.

Annonse i avisa Nordtrønderen på selveste nyttårsaften 1891.
Annonse i avisa Nordtrønderen på selveste nyttårsaften 1891.

Han rigger opp et telt ute på torget, og snart er handelen i gang igjen. En hardt prøvet befolkning har mer enn noen gang behov for en kjøpmannsbauta; en standhaftig kar som skaffer det man trenger.

Røthe ligger definitivt ikke på latsida. Kun et halvt år etter bybrannen er drifta i full gang igjen – i nytt bygg.

 

Oppturer og nedturer

Forretningsdrifta tar seg opp igjen. Med kona Hanna som avløser og butikkhjelp, sørger kjøpmannen for stadig vekst og utvikling. Annonser fra samtida viser at B. Røthe nå driver med manufaktur, krustøy, kjøkkenutstyr og fiskeredskaper – samt at han stadig byttehandler med distriktets bønder og fiskere.

Foran kongebesøket i Namsos i 1907 ble hele byen pyntet etter alle kunstens regler. Her er kjøpmannsfamilien samlet før den store hendelsen.
Foran kongebesøket i Namsos i 1907 ble hele byen pyntet etter alle kunstens regler. Her er kjøpmannsfamilien samlet før den store hendelsen.

På dette tidspunktet sysselsetter sagbrukene brorparten av byens mannlige befolkning, og i perioder med lite tømmertilgang tys det stadig til permitteringer. Ofte er lommene på vadmelsbuksa tomme når varene skal betales – og kjøpmannen må forskuttere. Første verdenskrig gjør dessuten at enkelte varer er blitt usedvanlig kostbare. Nedtur for folket, opptur for handelsstanden – men snart snus alt på hodet igjen. Mellomkrigsåra preges av lave priser, høy arbeidsledighet og dårlig fortjeneste.

Og i Europa skjer det ting.

Opp fra asken…igjen

9. april 1940 – samme dag som tyskerne marsjerer inn i Norge – dør Bernt Røthe. Hanna og sønnene Sigurd, Birger og Harald overtar drifta, men får kun noen dager bak disken. 20. april raserer tyske bombefly Namsos fullstendig; faktisk så omfattende at den lille byen senere blir kjent som historiens mest effektivt bombede mål. Atter en gang ligger Namsos i ruiner, og atter en gang må Røthe-familien se livsgrunnlaget gå opp i flammer.

Etter bombingen av byen i 1940 var Birger, Bernt og Sigurd Røthe på tomten for å inspisere skadene etter bombingen. Et sirupsfat var alt som var igjen fra handelsbedriften.
Etter bombingen av byen i 1940 var Birger, Bernt og Sigurd Røthe på tomten for å inspisere skadene etter bombingen. Et sirupsfat var alt som var igjen fra handelsbedriften.

Men gutta i familien har fulgt med. Før byen blir bombet, sørger de for å frakte en god del av varebeholdninga til en gård i Havika, nord for byen. Dermed er en provisorisk landhandel i drift kun kort tid etter at røyken har lagt seg. Det eneste aberet er lokaliseringa. Havika kan neppe sammenliknes med Kirkegata. Løsninga blir å leie lokaler i Reiersengården på hjørnet ved det vi i dag kaller Snippen.

Våren 1941 dør mor Hanna. Andre generasjon må trø til, og Sigurd, Harald og Birger sørger etter hvert for å bygge Røthe-gården slik vi kjenner den i dag. Trioen samarbeider godt og eier handelsvirksomheten sammen – selv om det er Harald som har sitt daglige virke her. Sigurd jobber på postkontoret og Birger i banken.

Røthe-brødrene bygger for framtida, og både vareutvalg og butikkareal vokser kraftig utover 50-tallet. Oppe i andre etasje bor Sigurd sammen med kona Gerda, sønnen Bernt og dattera Gerd. Gutten er i ferd med å bli voksen. Verneplikten avtjenes i Tysklandsbrigaden, og Bernt stasjoneres ved Holtenau i utkanten av Kiel.

Tidlig på 50-tallet avtjente mange nordtrøndere verneplikten i Tysklandsbrigaden. Denne trioen ble stasjonert i Henden Barracks ved Holtenau utenfor Kiel. Fra venstre Oddleiv Strukstad (Steinkjer, Bjørn Iversen (Levanger og Bernt Røthe.
Tidlig på 50-tallet avtjente mange nordtrøndere verneplikten i Tysklandsbrigaden. Denne trioen ble stasjonert i Henden Barracks ved Holtenau utenfor Kiel. Fra venstre Oddleiv Strukstad (Steinkjer), Bjørn Iversen (Levanger) og Bernt Røthe.

Noen karriere i Forsvaret blir det likevel ikke. Det ligger liksom i kortene at det er kjøpmann han skal bli. Likevel er det ingen som tvinger ham.

En ny generasjon

Bernt Røthe går gradene i familiebedriften, og slipper etter hvert til med yngre impulser. I 1966 – etter en god del diskusjon med den eldre garde – avvikler han krustøy-avdelingen til fordel for enda mer dagligvarer. Nå får namsosingene dessuten muligheten til selv å plukke varer fra butikkhyllene; én av distriktets aller første selvbetjeningsbutikker er en realitet.

Tre generasjoner Røthe som alle har vært markante i utviklinga av familieforetaket. Fra venstre Sigurd, Harald, Bjørn, Birger og Bernt.
Tre generasjoner Røthe som alle har vært markante i utviklinga av familieforetaket. Fra venstre Sigurd, Harald, Bjørn, Birger og Bernt.

I 1970 overlater Sigurd sin eierandel til sønnen. Atter en gang er det en kar ved navn Bernt Røthe som står til rors – enn så lenge sammen med onkel Harald. Allerede året etter skjer en markant utvidelse, da firmaet kjøper naboeiendommen – tidligere malermester Hagens gård – for å innrede en moderne skobutikk. Et par måneder senere utvides også dagligvareforretninga med nesten 100 kvadratmeter, blant annet med egen grill- og delikatesseavdeling.

Faksimile fra Trønder-Avisa 4. oktober 1977.
Faksimile fra Trønder-Avisa 4. oktober 1977.

Høsten 1977 bestemmer kjøpmannen seg dessuten for å satse enda mer på sko. Spesialavdelingen innlemmes i Skoringen, som den eneste butikken mellom Trondheim og Bodø, og kona Gunvor bistår i den daglige drifta.

Bernt Røthe viderefører arven etter bestefar. Han vil mer. Vokse. Være først med det siste. Gi kundene det de vil ha, koste hva det koste vil. Røthe er blant de første med kveldsåpen dagligvarebutikk, og når han i tillegg åpner dørene på selveste Påskeaften, reagerer både dagspresse og fagforening.

Sørpå har butikkene for lengst samlet seg i varehus. Trenden vil utvilsomt spre seg nordover, men kjøpmannen liker det ikke. Sentrum vil dø. Gata hans vil dø. Han må gjøre noe.

Bernt Røthe satser igjen – midt i sentrum, til tross for begrenset areal og mangel på parkeringsplasser. Andre etasje renskes og fylles med mer sko, mer skinn – og en kafé. Kan de få til sånt i en ørken på Østre byområde, kan jammen han klare det også. Røthe etablerer dessuten en ny skobutikk på Steinkjer – også her i bykjernen.

Fra landhandel til handelshus

Årene går og trendene endres. Ryktene om nok et kjøpesenter i Namsos når Kirkegata 8, der Bernts sønn Bjørn har tatt over som daglig leder. Han har fullført et treårig høgskoleløp innen økonomi og har hentet nye impulser gjennom drift av skobutikker på Østlandet. Nå er han hjemme igjen. Nye tanker i ei ny tid.

Røthe har nå skoavdelinger i Namsos og Steinkjer. Når byens største kjøpesenter åpner, tynnes det ut i gatene rundt det tradisjonsrike handelshuset. Til og med O.C. Dahl, som sammen med Røthe og L. Johansen er eldst blant handelsbedriftene i byen, trekker inn under samme tak som flere andre.

Les også: Gavmild jubilant (omtale i Namdalsavisa)

Igjen får familien valget. Satse – eller stå på stedet hvil? De velger det første. Selvsagt gjør de det. I 2008 overtar Røthe-familien ærverdige O.C. Dahl, og Bjørns søster Merete innlemmes i drifta. Nye, moderne skobutikker kommer som perler på ei snor; Verdal i 2003, Rørvik i 2005, Mo i Rana i 2006, Namsos Storsenter i 2010, Stjørdal og Sandnessjøen i 2016.

Med ett rår B. Røthe over 12 butikker i fem ulike bransjer. På ti år tredobles omsetninga og passerer 100 millioner kroner.

Kjøpmannsblod

125 år har gått siden en viss sparbygg kom til byen. To bybranner, to verdenskriger, ett bombeangrep, oppturer, nedturer – og en ukuelig tro på framtida. Landhandelen til salige Bernt Røthe er etter et drøyt århundre blitt et omfattende handelshus med nærmere 100 ansatte.

Fortsatt styres alt fra Kirkegata i Namsos.

I dag er tre generasjoner involvert i familiebedriften - Merete, Bjørn, Bendik, Gunvor og Bernt.
I dag er tre generasjoner involvert i familiebedriften – Merete, Bjørn, Bendik, Gunvor og Bernt.

Så; hvordan er det mulig? Hvordan kan én og samme familie holde ut så lenge i en så krevende bransje? Gjennom lavkonjunktur, endrede kjøpemønstre og dataalder? Med stadig mer kresne kunder, som enkelt kan skaffe hva som helst gjennom noen tastetrykk?

Du kan jo spørre han bak disken på skobutikken i Namsos sentrum.

Han heter Bendik.

Og er femte generasjon kjøpmann.