Foto: Kurt Are Lona

Når nedturen blir opptur

Særdeles lokal forskning viser at man får mer friluft i nedoverbakker.

Det er liten tvil om at nordmenn elsker både fjell og daler. Helt fra vi er små lærer vi at toppen av lykke gjerne befinner seg 800 meter over havet – der appelsin, Kvikk-Lunsj og en skipakke kjøpt på tilbud danner ei optimal ramme for en perfekt fridag.

Det kan imidlertid være en ørliten hake med en slik topptur – og det er turen opp. For det er gjerne slik at oppturen utgjør nedturen.

Men det kan også være motsatt.

På ytterski i 140 år

Om nordmenn flest er født med ski på beina, har grongninger i tillegg et alpinsett ved barselsenga. Omkranset av mer eller mindre innbydende fjellsider på alle sider, er det kanskje ikke så rart at det første kjente alpinrennet i Grong fant sted allerede i 1875. Den gangen var det fellesstart ved Andreas-setra i Føynumsfjellet, mens målgangen var ved Holo gård. Her handlet det om å komme fram raskest mulig, koste hva det koste ville av både sporvalg og staking.

Alpint har alltid vært en viktig del av skimiljøet i Grong.

I årene fram mot 1900 ble det jevnlig arrangert kombinerte utfor- og langrenn fra både Føynemsfjellet, Geitfjellet og Spannfjellet. Grong skiforening – senere Grong skiklubb – ble startet 13. desember 1896, der formålet var «å avholde øvelser og premieskirenn for å vekke interesse for skiidretten, samt sørge for at den blir utøvd på en sunn måte».

Deretter ble skirenn gjerne avsluttet med sherrypunsj og toddy på nærmeste festlokale.

På tur opp i 60 år

Grong kom for alvor på alpinkartet da landets aller første alpinrenn etter moderne regler ble en realitet. Geitfjellrennet ble etablert i 1935, og allerede året etter stilte 150 deltakere til start på Bjørgan. 600 publikummere fulgte rennet de 2,8 kilometerne nedover, og både menn og kvinner stilte til start.

Geitfjellrennet er ett av landets eldste i sitt slag. Bildet er fra første halvdel av 50-tallet.

Interessen fortsatte å vokse, og om lag 20 år senere ble det besluttet å bygge heis på Bjørgan. 23. mars 1958 åpnet fylkets første skitrekk; et pendeltrekk med 12-hesters motor og en kapasitet på 180 personer i timen.

Grong skisenter var først ut med skitrekk i Nord-Trøndelag.

Utover 60-tallet meldte det seg behov for et nytt heissystem. Et entusiastisk alpinmiljø staket ut en visjon om stolheis, Grong Turistbaner ble etablert, utstyr bestilt – og ildsjelene stålsatte seg. Før motoren kom på plass, gikk imidlertid leverandøren konkurs, og grongningene måtte se langt etter stolheisen.

Men i 1967 ble en barbert versjon av planene realisert. Olaheisen var på plass!

Størst i fylket

I dag er Grong skisenter for lengst etablert som det desidert største i sitt slag i Nord-Trøndelag. Fire heiser, 15 nedfarter, et eget barneland, skipark, familiebakke og gode muligheter for løssnøkjøring, gjør anlegget populært for skiglade i Midt-Norge og Helgeland. Muligheter for bespisning, skiutleie og overnatting er selvsagt også på plass.

Se vinterens program!

De siste årene er det dessuten investert i fasiliteter som gjør senteret attraktivt for så vel tilreisende som hytte- og caravanfolk. Et omfattende nett av preparerte langrennsløyper innover fjellet, ulike arrangementer, kveldskjøring i flombelyste løyper, koselige møteplasser – og stadig flere stamgjester – tyder på at Bjørgan fortsatt er et eldorado.

Slik det var den gangen alpinistene var sin egen heis – og sørget for sin egen opptur.